The Good Life
Spotify with inbuilt apps
Spotify recently published a public beta of an upcoming version of their app. This major update will introduce a redesigned user interface. The new main page gives you a better social overview, as for example what your friends are listening to, both of songs and playlists. Search has been reimplemented with predictive search results. Just start start typing in the search bar and Spotify will suggest possible tracks, artists, albums and playlists. The Buddy List now shows what your friends are listening to right now and you can also see and hear your friends’ starred tracks, as well as the music they’re adding to their playlists. OS X Lion users can enjoy the new Spotify as a full-screen app.
Another major new thing in Spotify is their app store, called App Finder. The new Spotify comes with an improved Last.fm support. It is now not only limited to scrobbling, it now also give you recommendations. There are also apps for newspapers that review music, and funnily enough the first Norwegian newspaper is already present:
The Dagbladet app is beautiful and I have both read reviews and at the same time listened to the albums being reviewed. Hats off for Dagbladet, as they have made one of the best apps available in App Finder and I hope that they will have great success with it. Another Norwegian app is Soundrop, but I’m still trying to figure out how it works
The songs on the album is descretly put on the left side of the review under the album cover, and you can easily add songs to your favourite list of music and to other playlists as you are used to.
Other applications to look out for are the one from Guardian and Rolling Stones magazine. They are both not in the same league as the one from Dagbladet, but both provide great music suggestions and that is what it’s all about in the end.
The Cranes on Hortobágy
0Preparations
I have been a long time follower of Sakertour, both on Facebook and their blog. And when I saw a possibilities of visiting their hides, I made contact with János Oláh. He was of great help, and together we went through traveling route and booked a bed & breakfast for two nights. There is also an hotel in the area, if you prefer that over b&b.
Most Scandinavians would probably hired a photography hide at Hornborgasjön (Lake Hornborga) in southern Sweden. Interested can contact Falköping Tourist Information.
Getting to Hortobágy
Just as the migration of the cranes in the autumn, I fly also in the direction Hungary. The only difference is that I fly comfortable with Norwegian. From the Ferihegy airport I took the intercity train to Debrecen. Tickets can be bought at the airport, and remember that on parts of the trains you will need a seat reservation as well. The time schedule to Debrecen can be found at MÁV-START. In Debrecen you change train to Balmazújváros, a town only 27 km away.
Balmazújváros
A characteristic town of the Great Hungarian Plain with 18,800 inhabitants, located 25 km from Debrecen at the north-eastern edge of the Hortobágy National Park, bordered by the tourist area of Hajdúszoboszló-Debrecen-Hortobágy. The settlement gained the privileges of a market-town already in medieval times.
Darassa Puszta, which is the most valuable and colourful part of the Hortobágy National Park, is situated near the town.
Tourists are attracted by the all year round open medicinal thermal bath with 6 pools and the growing number of places for private accommodation. The hotel were the photographers are accommodated is next to this bath and only a 100 meters from the railway station. Visitors of the hotel have free access to the thermal bath, a good thing if you are staying for more then one day!
Hortobágy
Hortobágy is both the name of a village in Hajdú-Bihar county and an 800 km² national park in Eastern Hungary. It is the largest continuous natural grassland in Europe. The area became a national park in 1973. A major part of the area of the National Park is formed by natural habitats, alkaline grasslands, and meadows, smaller and bigger marshes enclosed between them. Some artificial wetlands covering a much smaller area are of considerable importance: these are the fishponds, situated on 6 thousand hectares. The marshes and fishponds are breeding habitats of birds and important sites for the migrating birds.
The system of fishponds of Hortobágy-Halastó covering 2073 hectares was created in 1915 in a alkaline grassland area called “Csúnyaföld” (Bad Lands). Formerly there were seventeen ponds, while now seven are out of use being covered by reed or other marsh vegetation. 14 bird lookouts can be found here. The appearance of 340 bird species has been registered in Hortobágy, of which 160 species nest in the National Park. Among them are the Common Crane, Dotterel, Stone Curlew and Great Bustard (The Great Bustard programme). It cannot be doubted that one of the most spectacular sights is the migration of the cranes in the autumn. Tens of thousands of Cranes, which is also the symbolic bird of the Park, can be seen every October as they fly above the grasslands to their overnight roosting places. The Hortobágy Great Fishponds are considered as one of the most important waterbird habitats in Europe.
The Hortobágy National Park has been inscribed on the World Heritage List by UNESCO on the 1st of December in 1999 in the category of cultural landscapes, since the Hortobágy Puszta have been used by humans for grazing their domestic animals for more than two millennia.
The Hortobágyi Bridge
A great stone bridge makes the symbol of the watery puszta (great plain). It was built between 1827 and 1833, and can be said to be the nerve centre of Hortobágy. The bridge has 9 arches and is 167,3m long. The stones for the construction were delivered fom Tokaj. It served as a significant commercial route from the Middle Ages regarding salt and cattle trade, and connected Transylvania and Pest-Buda.
The bridge is often photographed, it is extremely well known in the country, to such an extent that every year on August 20, a Bridge Fair is held here. This major event is the chance to rediscover the traditions of fairs dating back to the last century.
The Crane Hides
Sakertour has three crane hides, two mobile hides and the roosting hide. I stayed in the roosting hide for a day. The hide is 125 cm wide, 250 cm long and 125 cm high. The size of the photo-through window is 210 cm by 40 cm. It is comfortable for two photographers. I saw at once that the hide was made by Bence Maté.
The roosting hide has a strict regulation on its usuage, as the cranes are very shy birds. The hide cannot be abandoned during the day. I could enter the hide at 07:30 pm, and first leave it the next day at 16:30 am. That allowed me to take photos of the morning fly-in and the afternoon fly-out.
The Cranes
The migration of cranes (Grus grus) is a memorable late autumn experience. The number of cranes passing over the Hortobágy in October can be as high as a 100.000 birds.
The cranes arrive from North Europe to Hortobágy. Their most important breeding sites are in Sweden and Russia, but can be found in other Baltic states, in Norway, Poland and in Germany as well. Cranes once used to nest in Central Europe, but due to the deterioration of their preferred breeding sites, such as large and undisturbed wetlands, the breeding population disappeared from the region. Cranes most probably nested also in Hungary until the middle of the 19th century.
In Europe cranes use a western and an eastern route for their autumn migration. The cranes migrating on the eastern route have a rest in Estonia and Hungary (the western route leads to Spain and Portugal). Depending on the weather, they stay in Hungary for about 2 months, preparing themselves for the rest of their migration route to their wintering sites in Nothern Africa. In the southern part of the Hungarian Plain smaller flocks remain also for the winter. About 700-1000 individuals spend the entire summer here.
The Bonus
Sakertour lists some other birds visiting the hide: Great White Egret, Grey Heron, Greylag Goose, Greater White-fronted Goose, and the White-tailed Eagle.
A Few Words About Sakertour
I thought I should end this blog entry with a few words about Sakertour. The company has specialised in birdwatching and hide photography, and has over 30 years of professional experience in habitat conservation, biodiversity research and ecotourism. Sakertour is university based and led by János Oláh. They organize birdwatching trips in Hungary, Slovakia and Romania.
Italiensk pizza
0Det er høst igjen, og tid for å lage bedre søndagsmiddager igjen. Kanskje en til og med skulle invitere venner til middag igjen?
Søndagsmiddagen i dag er italiensk pizza (pizza med syltynn bunn). Til nå har jeg bare laget det vi ofte kaller amerikansk pizza (altså med tykk bunn). I sommer kjøpte jeg en stenbunn som jeg håper skal sikre meg det perfekte stekeresultatet, men stenbunn skal ikke være nødvendig for et godt resultet.
Pizzabunn
Pizzabunnoppskriften gir deg nok til 2-3 pizzaer.
- Start med å løs opp 5 gram gjær (1/10-del av en Idun gjær) i en halv liter romtemperert vann. Jeg pleier å ta med 1-2 spiseskjeer med olivenolje også.
- Bland alt dette med 1 kg hvetemel (norsk mel går greit, men italiensk Farina tipo “0″ setter prikken over i’en!) og 15 gram salt (3 teskjeer).
- Deigen eltes godt sammen til den får en fast konsistens og glanset overflate. Gjør dette for hånd, og jobb skikkelig med deigen. Det tar en ca. 10-12 minutter og er faktisk litt tungt.
- Sett deigen til heving. Den skal heve til det dobbelte, noe som gjerne tar en 3 – 4 timer på grunn av den lille gjærmengden! Jepp, det er derfor jeg kaller dette en søndagsmiddag. Dette tar tid, selv om det ikke er mye til arbeid
- Når deigen er ferdig så deles den opp, ja, du rettet riktig, i 2-3 runde emner i bolleform, og så lar du dem hvile i ytterligere 20 minutter.
- Nå skal du lage pizzabunnene. Bruk håndflatene og klem ut tynne tallerkenstore pizzabunner. Bunnen skal være så tynn at den nesten er gjennomsiktig!
- Forhåndsvarm ovnen på maks varme (i mitt tilfelle er det 275 grader). Bunnen skal settes på nederste rist, så plasser stenbunnen der. Bruk gjerne både undervarme og varmluft.
- Det hele er unnagjort på et øyeblikk, for steketiden er kun på 3 minutter.
- Avkjøl pizzabunnene på rist.
Pizzabunnene kan evt. fryses ned, slik at du også på hverdager kan unngå Grandiosaen!
For dere som til nå bare har laget pizza med amerikansk bunn, så vil dere nok finne at deigen er ganske så tørr og at dere må jobbe hardt med å få pizzabunnen tynn nok!
Pizzasaus
Sausen kan jo selvfølgelig kjøpes, men hjemmelaget saus har vi jo tid til på en søndag og den smaker så, så mye bedre
- Varm to ss olivenolje i en stor kjele
- Tilsett 2 stk finhakkede sjalottløk og 2 finhakkede fedd hvitløk, og la dem brunes til de blir gyllen i fargen.
- Tilsett hakkede 4 plommetomater, som du først har skåldet og fjernet skinnet på.
- Tilsett 1 glass rødvin (Jepp, dette gjør vondt for hver en nordmann).
- La sausen putre på svak varme i 20 minutter.
- Tilsett 10-12 blader med finhakket frisk basilikum.
- Avkjøl sausen og smak til med salt og pepper.
Topping
Min favoritt er en topping med parmaskinke, ruccula, pinnekjerner, noen skiver parmesan og en god klunk med god olivenolje.
Musikk til maten
En av Ryan Adams Country-plater! Var bare i den stemniga i dag
Kos Deg/Dere!
På vinsmaking med non dos
0Den siste helgen i august gikk den 6. Italian Festival Oslo av stablen. Jeg skulle egentlig vært på fisketur, varsel om dårlig vær ville det annerledes. Jeg skulle på vinsmaking og seminar hos non dos. non dos er gutta som tør satse på annerledes vin, og det gjør de med stor suksess. De satser ganske enkelt bare på kompromissløs vin. Her tilsettes ingen ting. Vinen er helt naturlig. Det er ikke bare druene som er økologisk. Hele produksjonsprosessen er det også. Hvorfor biologiske druer om man skal begynne å tilsette kjemiske ting i etterkant? Et typisk kjennetegn til en non dos-vin, er at det er en vin uten fatpreg og at den er helt tørr! Den er fremstilt så naturlig som mulig, uten bruk av konsentrasjonsmaskiner, aromagjær, mikrooksiginering, tilsetning av tannin eller syre. Kan du si det samme om den vinen du serverer i ditt neste middagsselskap?
For første gang møtte jeg alle tre som står bak non dos. I begynnelsen skravlet de tre i munnen på hverandre som best de kunne. Først litt om firmaet dere og så deres filosofi. Etter hvert gikk gled de over i en presentasjon av ettermiddagens første vin. En orangevin, vel, det får jeg sjeldent smakt. Ioppa Ghemme 2004. Den var helt nydelig og satte standarden på ettermiddagen og kvelden. Hva er nå orangevin? Orangevin kan enkelt forklares som en hvitvin hvor druene gjærer sammen med skallet og det er dermed skallet som gir den gulorange fargen (se bildet overfor).
Videre hadde de tatt med seg to vinprodusenter fra Italia.
Den første produsenten var Barbera d’Asti fra Piemonte. Det var sønnen i huset som kom. Mor kunne ikke slippe fra sine 11 esler. Ja, det er vinen med esel på etiketten. Alltid del av middagene jeg lager for mine venner. Det var gøy og endelig høre litt om deres produksjon. Vinen er Carussin Asinoi Barbera d’Asti og jeg tør si at vinen er et av de billigste kjøpene du kan gjøre på Vinmonopolet. Vinen smakte jeg sammen med en ukjent bestselger, men det sies at denne vinen ble til etter en spørreundersøkelse. Produsenten ønsket å tekke flest mulig og det har de salgsmessig lyktes med. Vinen hadde smak i alle retninger, og “eselvinen”, som jeg liker å kalle den, ble faktisk ganske naken ved siden. Den smaker kort og god bare druer. Blindtesten illustrerte filosofien til non dos på en brutalt enkel måte.
Sønnen har imidlertid en ikke helt stueren hobby (i alle fall i den familien), og den fikk jeg også smake på. Han lager øl, en imponerende god og fruktig øl. Herlig på en varm sommerdag.
Silvio Messana (Montesecondo) lager flotte rødviner i hjertet av Chianti Classico i Toscana. Han hadde med seg to viner, hvor den ene ble presentert på smakingen. Den andre fikk jeg smakt på standen til non dos. Ja, og så fikk jeg mer av vinene hans på restauranten Baltazar senere på kvelden. Jeg holdt på å falle av stolen når han bestilte sin egen vin til maten. Men han hadde sine grunner. Begge vinene var jo utsøkte og anbefales på det varmeste: Montesecondo Rosso Toscana og Montesecondo Rosso del Rospo. Begge fra 2009 og begge ypperlige til maten vi fikk på Baltazar:
Hidephotography – Mitt andre besøk
0Denne sommeren besøkte jeg igjen Hidephotography, med en drøm om å få ta bilder av både Blåråke og Bietere. Sesongen var egentlig over, men jeg hadde jammen meg flaks. Ikke bare fikk jeg tatt bilder av disse fargerike fuglene, men jeg fikk også tatt bilder av hærfugler. Og som forrige gang, var det hyggelig å møte Bence Maté igjen. Jeg venter i spenning på en 3 episoders miniserie om ham og hans fotografering. Det skal sendes på ungarsk TV, men jeg er lovet en kopi.
Blåråke
Denne lille blodtørstige morderen holdt på å sette meg helt ut. Å sitte i et skjul ute på en kornåker, var rett og slett drepen. Temperaturen kom opp i nærmere 50 grader i skjulet. Jeg drakk store mengder vann, men det var slettes ikke nok. Heldigvis kom Blåråkene opp til flere ganger med mat til sine unger, og jeg fikk noen fine bilder.
Kosten består av et brett spekter av terrestriske virvelløse dyr og små virveldyr, som frosker, øgler, gnagere og unge fugler. De tar òg bytte som mange andre fugler unngår, slik som hårete larvar, insekt med varselfarger og slanger.
Blåråken er en trekkfugl, som hekker i Europa og overvintrer i Afrika.
Bieter
Bietere er i samme gruppe som fuglen ovenfor, nemlig råkefuglefamilien. Bence hadde fem par hekkende i en sandvoll.
De fleste artene finnes i Afrika, men andre forekommer i sørlige Europa, New Guinea og Australia. Fjærdrakten er oftest meget fargerik, og det gjelder i hvert fall arten som finnes i Europa. Som navnet tilsier lever de fleste artene av insekter som de fanger i lufta, for det meste bier og veps. Alle artene graver reirganger i grustak, jordvoller eller elvebredder.
Hærfugl
Hærfuglen har alltid vært en av mine favorittfugler, og jeg har lenge hatt lyst til å fotografere den. Denne sommeren fikk jeg nettopp denne muligheten.

Senere samme dag, viste jeg bildene til mormor, og hun kunne fortelle meg at fuglen hadde et velfortjent kallenavn, Büdös Banka (Büdös betyr stinkende). Dette skyldtes at fuglen gjerne har redet fullt av avføring. Denne vonde lukten er ment som et forsvar mot rovdyr. Hærfugler er også i stand til å sprute avføring på inntrengere.
Fuglen er på størrelsen med en trost, men med langt, tynt, litt buet nebb og meget lang nakketopp som kan reises som en høy hodevifte. Den hekker ikke i Norge, men streiffugler er sett over det meste av landet helt til Finnmark.

Og ja, jeg skal nok besøke Hidephotography flere ganger. På høsten kommer det Isfugler til området og Bence har store planer om et nytt skjul nede i et av våtmarksområdene. Har du lyst å besøke Hidephotography? Her er noen bilder jeg tok sist påske.



























