Italiensk pizza
0Det er høst igjen, og tid for å lage bedre søndagsmiddager igjen. Kanskje en til og med skulle invitere venner til middag igjen?
Søndagsmiddagen i dag er italiensk pizza (pizza med syltynn bunn). Til nå har jeg bare laget det vi ofte kaller amerikansk pizza (altså med tykk bunn). I sommer kjøpte jeg en stenbunn som jeg håper skal sikre meg det perfekte stekeresultatet, men stenbunn skal ikke være nødvendig for et godt resultet.
Pizzabunn
Pizzabunnoppskriften gir deg nok til 2-3 pizzaer.
- Start med å løs opp 5 gram gjær (1/10-del av en Idun gjær) i en halv liter romtemperert vann. Jeg pleier å ta med 1-2 spiseskjeer med olivenolje også.
- Bland alt dette med 1 kg hvetemel (norsk mel går greit, men italiensk Farina tipo “0″ setter prikken over i’en!) og 15 gram salt (3 teskjeer).
- Deigen eltes godt sammen til den får en fast konsistens og glanset overflate. Gjør dette for hånd, og jobb skikkelig med deigen. Det tar en ca. 10-12 minutter og er faktisk litt tungt.
- Sett deigen til heving. Den skal heve til det dobbelte, noe som gjerne tar en 3 – 4 timer på grunn av den lille gjærmengden! Jepp, det er derfor jeg kaller dette en søndagsmiddag. Dette tar tid, selv om det ikke er mye til arbeid
- Når deigen er ferdig så deles den opp, ja, du rettet riktig, i 2-3 runde emner i bolleform, og så lar du dem hvile i ytterligere 20 minutter.
- Nå skal du lage pizzabunnene. Bruk håndflatene og klem ut tynne tallerkenstore pizzabunner. Bunnen skal være så tynn at den nesten er gjennomsiktig!
- Forhåndsvarm ovnen på maks varme (i mitt tilfelle er det 275 grader). Bunnen skal settes på nederste rist, så plasser stenbunnen der. Bruk gjerne både undervarme og varmluft.
- Det hele er unnagjort på et øyeblikk, for steketiden er kun på 3 minutter.
- Avkjøl pizzabunnene på rist.
Pizzabunnene kan evt. fryses ned, slik at du også på hverdager kan unngå Grandiosaen!
For dere som til nå bare har laget pizza med amerikansk bunn, så vil dere nok finne at deigen er ganske så tørr og at dere må jobbe hardt med å få pizzabunnen tynn nok!
Pizzasaus
Sausen kan jo selvfølgelig kjøpes, men hjemmelaget saus har vi jo tid til på en søndag og den smaker så, så mye bedre
- Varm to ss olivenolje i en stor kjele
- Tilsett 2 stk finhakkede sjalottløk og 2 finhakkede fedd hvitløk, og la dem brunes til de blir gyllen i fargen.
- Tilsett hakkede 4 plommetomater, som du først har skåldet og fjernet skinnet på.
- Tilsett 1 glass rødvin (Jepp, dette gjør vondt for hver en nordmann).
- La sausen putre på svak varme i 20 minutter.
- Tilsett 10-12 blader med finhakket frisk basilikum.
- Avkjøl sausen og smak til med salt og pepper.
Topping
Min favoritt er en topping med parmaskinke, ruccula, pinnekjerner, noen skiver parmesan og en god klunk med god olivenolje.
Musikk til maten
En av Ryan Adams Country-plater! Var bare i den stemniga i dag
Kos Deg/Dere!
Konsertfotograf for en dag
0I forbindelse med UiOs 200 års jubileum, fikk jeg en sjelden anledning til å ta noen konsert-bilder. Jeg var konsertfotograf for en dag, og jeg som normalt bare tar bilder av fugler og en sjelden gang av landskap og bygninger.
Jubileumsdagen startet en paneldebatt, og fortsatte med artister som opptrådte utenfor Det Samfunnsvitenskapelige fakultet.
Først ut var Jens Pikenes (Kjetil Rolness), frontfigur og kvinnebedårer i det parodiske coverbandet Penthouse Playboys. Et band som startet som festband ved Institutt for sosiologi, og som nå er kjent for sine legendariske julekonserter på Rockefeller.
Pikenes vrikket forsamlingen i stemning. Musikalsk sett kan vi plassere Jens Pikenes (og hans band) i kategorien easy listening. Musikkstilen er langsom og gjorde det lett å gjøre kule bilder. Dette har aldri vært artisten som hoppet opp og ned. Så min dag som konsertfotograf fikk en enkel start!
Neste artist ut, var en britisk Street Artist med kunstnernavnet Max Normal. Og han var slettes ikke normal! Han var alt annet, og leverte et meget orginalt show. Karakteren har blitt utviklet gjennom 20 år, og slik går det når en sivilingeniør finner ut at han er lei av jobben…
I en periode ble jeg faktisk litt redd, det siste jeg ville se, var en naken mann på scenen:
Nei, nei, nei, ikke ta av mer! Å smøre seg inn med babyolje er vel heller ikke så spesielt, men grunnen til at han gjorde det:
Jøss, her kommer visst 400 mm objektivet til sin rett. Ja, et siste bilde av Max Normal vil jeg gjerne også vise:
Max Normal skriver på sitt nettsted at han gjerne tar oppdrag på firmafester, festivaler, … , skillsmissefester og begravelser. Ja, så da vet vi det!
Etter Max Normal, var turen kommet til Gatas Parlament. Kanskje ikke helt min musikkstil, men et meget bra live-band. Det er de uten tvil. De viste råskap på scenen og deres politiske tekster fenget!
Stemningen var stor, og flere og flere folk kom fra andre fakulteter. Plassen foran SV-bygningene ble raskt fullt opp:
Etter festen ved SV-fakultetet, gikk turen videre til Fredrikkeplassen. Der skulle Big Bang spille med venner. Big Bang er et fantastisk live-band, som jeg har opplevd ved flere anledninger.
Vokalist Østein Greni var i sitt ESS, og med litt mer fart og bevegelse ble det raskt vanskeligere å ta de kule bildene. Men jeg håper og tror at jeg lyktes!
Et bilde av kveldens absolutte høydepunkt tar jeg også med, Lars Lillo-Stenberg. Han sang sangen Oslo og da kokte Fredrikkeplassen!
Alle bildene er tatt med Nikon D90 og Sigma 120-400mm F4.5-5,6 APO DG OS.
Trash finally being cleaned up
0It’s already been almost four years since I wrote about the 20 villages in Hungary, that got delivered a total of 4.000 tons of rubbish from Germany! According to the county police of Bács-Kiskun Megye the trash (especially electronics and waste from private households) was unlegally imported in a period from July to December 2006. The trash was brought to Hungary from Bavaria and Baden-Württenberg. About 25 tons ended up in Mindszent.
![]() |
| Trash placed outside the small town Mindszent. Photo: Tésik Attila |
Today I could finally read that next week the trash will get removed by A. S. A. Hódmezővásárhely Köztisztasági Kft., and that Mindszent will not have to pay anything!
På vinsmaking med non dos
0Den siste helgen i august gikk den 6. Italian Festival Oslo av stablen. Jeg skulle egentlig vært på fisketur, varsel om dårlig vær ville det annerledes. Jeg skulle på vinsmaking og seminar hos non dos. non dos er gutta som tør satse på annerledes vin, og det gjør de med stor suksess. De satser ganske enkelt bare på kompromissløs vin. Her tilsettes ingen ting. Vinen er helt naturlig. Det er ikke bare druene som er økologisk. Hele produksjonsprosessen er det også. Hvorfor biologiske druer om man skal begynne å tilsette kjemiske ting i etterkant? Et typisk kjennetegn til en non dos-vin, er at det er en vin uten fatpreg og at den er helt tørr! Den er fremstilt så naturlig som mulig, uten bruk av konsentrasjonsmaskiner, aromagjær, mikrooksiginering, tilsetning av tannin eller syre. Kan du si det samme om den vinen du serverer i ditt neste middagsselskap?
For første gang møtte jeg alle tre som står bak non dos. I begynnelsen skravlet de tre i munnen på hverandre som best de kunne. Først litt om firmaet dere og så deres filosofi. Etter hvert gikk gled de over i en presentasjon av ettermiddagens første vin. En orangevin, vel, det får jeg sjeldent smakt. Ioppa Ghemme 2004. Den var helt nydelig og satte standarden på ettermiddagen og kvelden. Hva er nå orangevin? Orangevin kan enkelt forklares som en hvitvin hvor druene gjærer sammen med skallet og det er dermed skallet som gir den gulorange fargen (se bildet overfor).
Videre hadde de tatt med seg to vinprodusenter fra Italia.
Den første produsenten var Barbera d’Asti fra Piemonte. Det var sønnen i huset som kom. Mor kunne ikke slippe fra sine 11 esler. Ja, det er vinen med esel på etiketten. Alltid del av middagene jeg lager for mine venner. Det var gøy og endelig høre litt om deres produksjon. Vinen er Carussin Asinoi Barbera d’Asti og jeg tør si at vinen er et av de billigste kjøpene du kan gjøre på Vinmonopolet. Vinen smakte jeg sammen med en ukjent bestselger, men det sies at denne vinen ble til etter en spørreundersøkelse. Produsenten ønsket å tekke flest mulig og det har de salgsmessig lyktes med. Vinen hadde smak i alle retninger, og “eselvinen”, som jeg liker å kalle den, ble faktisk ganske naken ved siden. Den smaker kort og god bare druer. Blindtesten illustrerte filosofien til non dos på en brutalt enkel måte.
Sønnen har imidlertid en ikke helt stueren hobby (i alle fall i den familien), og den fikk jeg også smake på. Han lager øl, en imponerende god og fruktig øl. Herlig på en varm sommerdag.
Silvio Messana (Montesecondo) lager flotte rødviner i hjertet av Chianti Classico i Toscana. Han hadde med seg to viner, hvor den ene ble presentert på smakingen. Den andre fikk jeg smakt på standen til non dos. Ja, og så fikk jeg mer av vinene hans på restauranten Baltazar senere på kvelden. Jeg holdt på å falle av stolen når han bestilte sin egen vin til maten. Men han hadde sine grunner. Begge vinene var jo utsøkte og anbefales på det varmeste: Montesecondo Rosso Toscana og Montesecondo Rosso del Rospo. Begge fra 2009 og begge ypperlige til maten vi fikk på Baltazar:
















